Det er 25 dager igjen til VM starter. Forn Englands del er det 27 dager igjen til den første kampen mot Italia. Og i dag møtes Englands VM-tropp i Portugal. Oppkjøringen er i gang.
Og mangelen på forventninger på balløya gjør at man plutselig forventer masse.
For nå kan jo laget dra til Brasil uten å ha nasjonens krav på skuldrene. det må jo frigi masse energi, og med alle ungguttene som er tatt ut, kan jo laget nå langt. Det er konsensus blant eksperter og presse – og plutselig står Roy Hodgsons unge mannskap i Manaus med en hel nasjons krav om seier igjen.
Roy Hodgson utelukker selvsagt ikke at hans menn kan gå hele veien. Men han er forsiktig i sine uttalelser. Og klok. Og det er heller ikke så rart man plutselig kan se for seg at dette laget kan nå et stykke.
Steven Gerrard har hatt en knallsesong. Jo Hart er en potensiell matchvinner. Veteranenes rutine kombinert med Sterling, Barkley, Sturridge, Shaw, Lallana, Wilshere og de andre ungguttas energi, ser jo unektelig bra ut.
Men så er det Wayne Rooney da.
Englands kanskje største stjerne. Mannen England har sett til i flere sluttspill. Spilleren som må levere. Som må vise at han hører hjemme på øverste hylle. Personen som kanskje ikke alltid har vist at han holder en hel sesong – pluss en sommer. Skal han lykkes denne gangen?
Wayne Rooney har til sammen spilt åtte VM-kamper i Tyskland og Sør-Afrika. Han står bokført med null scoringer. Det er et eller annet med Wayne Rooney og VM som ikke stemmer. Skadeproblemer i forkant. Sliten etter enda en lang sesong. Feil fokus, som under VM for fire år siden da han bannet til kamera og skjelte ut egne supportere for å bue.
Den fella skal han ikke gå i denne sesongen. Han ble (for)fulgt av engelsk presse da han var på ferie etter ligaavslutningen. Kanskje ødela det noe av gleden over fri. Men for Englands del får man håpe at de to personlige trenerne han hadde med seg, ødela mer. Og at ingen denne gangen skal kunne ta Wayne Rooney på at han ikke var fysisk klar.
Da er det kun hodet igjen.
Og om det sitter på rett plass, kan kanskje dette blir Manchester United-angriperens mesterskap.
Skulle det bli det, kan kanskje engelskmennene glede seg. Kanskje.
Gruppa ser ikke veldig overkommelig ut. England reiser til VM som en outsider – til å avansere fra gruppa. Det er ikke hverdagskost. Men mange mener både Italia og Uruguay er større favoritter til å ta seg videre fra gruppe D.
England kan prøve, men de får aldri til, å reise til et mesterskap uten forventninger. 48 years of hurt gjelder fortsatt.
Men de neste 27 dagene - og i alle fall et bittelite stykke inni mesterskapet er det lov både å håpe og drømme. Og det gjør de.
Før de skal reise til nasjonen der de opplevde et av sine pinligste VM-nederlag noen sinne. 0-1 mot USA i 1950.
Og så kan de ta med seg skottenes VM-låt fra 1998;
Don’t come home to soon….
Hvordan skal England avansere fra gruppespillet?
Kommer de til å klare det?
Kan de vinne VM?
Kom gjerne med dine meninger i kommentarfeltet
Og mangelen på forventninger på balløya gjør at man plutselig forventer masse.
For nå kan jo laget dra til Brasil uten å ha nasjonens krav på skuldrene. det må jo frigi masse energi, og med alle ungguttene som er tatt ut, kan jo laget nå langt. Det er konsensus blant eksperter og presse – og plutselig står Roy Hodgsons unge mannskap i Manaus med en hel nasjons krav om seier igjen.
Roy Hodgson utelukker selvsagt ikke at hans menn kan gå hele veien. Men han er forsiktig i sine uttalelser. Og klok. Og det er heller ikke så rart man plutselig kan se for seg at dette laget kan nå et stykke.
Steven Gerrard har hatt en knallsesong. Jo Hart er en potensiell matchvinner. Veteranenes rutine kombinert med Sterling, Barkley, Sturridge, Shaw, Lallana, Wilshere og de andre ungguttas energi, ser jo unektelig bra ut.
Men så er det Wayne Rooney da.
Englands kanskje største stjerne. Mannen England har sett til i flere sluttspill. Spilleren som må levere. Som må vise at han hører hjemme på øverste hylle. Personen som kanskje ikke alltid har vist at han holder en hel sesong – pluss en sommer. Skal han lykkes denne gangen?
Wayne Rooney har til sammen spilt åtte VM-kamper i Tyskland og Sør-Afrika. Han står bokført med null scoringer. Det er et eller annet med Wayne Rooney og VM som ikke stemmer. Skadeproblemer i forkant. Sliten etter enda en lang sesong. Feil fokus, som under VM for fire år siden da han bannet til kamera og skjelte ut egne supportere for å bue.
Den fella skal han ikke gå i denne sesongen. Han ble (for)fulgt av engelsk presse da han var på ferie etter ligaavslutningen. Kanskje ødela det noe av gleden over fri. Men for Englands del får man håpe at de to personlige trenerne han hadde med seg, ødela mer. Og at ingen denne gangen skal kunne ta Wayne Rooney på at han ikke var fysisk klar.
Da er det kun hodet igjen.
Og om det sitter på rett plass, kan kanskje dette blir Manchester United-angriperens mesterskap.
Skulle det bli det, kan kanskje engelskmennene glede seg. Kanskje.
Gruppa ser ikke veldig overkommelig ut. England reiser til VM som en outsider – til å avansere fra gruppa. Det er ikke hverdagskost. Men mange mener både Italia og Uruguay er større favoritter til å ta seg videre fra gruppe D.
England kan prøve, men de får aldri til, å reise til et mesterskap uten forventninger. 48 years of hurt gjelder fortsatt.
Men de neste 27 dagene - og i alle fall et bittelite stykke inni mesterskapet er det lov både å håpe og drømme. Og det gjør de.
Før de skal reise til nasjonen der de opplevde et av sine pinligste VM-nederlag noen sinne. 0-1 mot USA i 1950.
Og så kan de ta med seg skottenes VM-låt fra 1998;
Don’t come home to soon….
Hvordan skal England avansere fra gruppespillet?
Kommer de til å klare det?
Kan de vinne VM?
Kom gjerne med dine meninger i kommentarfeltet
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar