søndag 18. mai 2014

En hyllest til... britiske managere

Britiske managere får ofte ikke spesielt mye ros. Og man ser hos de mange utenlandske klubbeierne, at skepsisen til britene lever også der. Det er mange managere for eksempel WBA kunne ansatt, men de valgte Pepe Mel, uten at det gikk spesielt bra til slutt, til tross for at de berget plassen.

Så derfor kommer rosen her nå.

Flere britiske managere har levert så til de grader denne sesongen.

Brendan Rodgers har løftet Liverpool på en fantastisk måte. De spiller fotball, og har i tillegg fått med resultatene. Det kunne fort blitt ligagull.

En jeg også vil fremheve er Steve Bruce. For ikke mange sesongene siden snakket man om at han var så gammeldags at han ikke engang hadde e-post. Nå, med et ekspansivt system, ofte tre bak, tok han Hull opp til Premier League, og ikke nok med det – hans Hull satte klubbrekord i antall poeng i Premier League, og de kom til FA-cupfinalen. En kjempeprestasjon.

Crystal Palace lå desidert sist da Tony Pulis tok over. Siden hans inntreden har Palace vært det åttende beste laget i Premier League.

Mark Hughes har ikke bare utviklet fotballen til Stoke. Han har også tatt laget til sin beste ligaplassering siden midten av 70-tallet.

Sam Allardyces fotball vil alltid være omdiskutert, men det er udiskutabelt at West Ham endte på en mer enn godkjent plass på tabellen.

Nedover i divisjonene har også flere britiske managere gjort kanonjobber. Nigel Pearson og Sean Dyche har allerede rykket opp med henholdsvis Leicester og Burnley. Play off-finalen er mellom to britiske managere, etter at en spanjol og en tysker røk i semifinalene.

Kenny Jackett har gjort det glimrende med Wolves, og Russell Slade har gjort en av sesongens prestasjoner med Leyton Orient.
Eksemplene er mange. Men gjør det at flere Premier League-klubber ser til sine egne når nye managere skal ansettes? Det ser ikke slik ut.

Og jeg tror managere som for eksempel nevnte Pearson og Dyches eneste muligheter til å komme seg til Premier League, er å rykke opp selv. Og det klarte de, og bra for dem.

Man skal heller ikke underslå det faktum at mange britiske managere også kunne hatt veldig godt av å hente impulser fra utlandet, slik Steve McLaren har gjort. Ingen tvil om at han har vokst på det.

Derfor er det også spennende å se at Carlo Ancelotti-assistent Paul Clement linkes til Brighton-jobben.

Mye ros til britiske managere – og det har de gjort seg fortjent til.

Så skal vi la være å nevne David Moyes, Chris Hughton, Steve Clarke, Paul Lambert, Ian Holloway og kanskje Tim Sherwood utover at det selvsagt finnes eksempler på at britiske managere ikke alltid fortjener å bæres på gullstol.


Hva mener du?
Er britiske managere oppskrytt, eller får de ikke rosen de fortjener?


3 kommentarer:

  1. Gleder meg videre til denne bloggen av TV2s beste kommentator!

    SvarSlett
  2. Det blir kanskje noe unyansert å definere britiske managere som har hatt bra resultater siste 6 måneder som "bra" og resten som dårlig? Det er nok litt mer situasjonsbetinget som er realiteten. Moyes har f.eks. ikke plutselig blitt en dårlig manager fordi han ikke klarte å håndtere en stor klubb som Man Utd. Hughes klarte ikke Man City, men passer bedre i Stoke. Er han "bedre" nå, eller bare i et mer passende miljø? Holloway har også hatt sin del av suksess, mens alle de "bra" PL managere som nevnes her har alle tidligere fått sparken pga dårlige resultater. Så det blir kanskje ikke helt korrekt å være så kategorisk?
    Men poenget til artikkelen holder jo likevel vann, mht at de britiske ikke farer noe dårligere enn de importerte. De er kanskje heller ikke bedre, men får bare flere sjanser til å finne sin idealklubb?

    SvarSlett
  3. Tror kanskje det er en ond sirkel der up-and-comming engelske managere "må" ty til en kjip/kynisk spillestil for å imøtekomme krav om raskt opprykk. Får derfor ikke bruke tid på å utvikle et system men gjør det som funker.

    Store/mellomstore klubber vil vel helst ha en manager med en god CV. Eventuelt med et gost definert system. Begge "kriterier" syns jeg det er vanskelig å opparbeide seg kun i england.

    Så da står engelske managere der da; uten en imponerende CV eller en definert attraktiv spillestil, mens utenlandske managere kommer med ligatittel i land xOG CL-erfaring + 110 mål på CV.

    SvarSlett