La det være sagt med en gang. Jeg elsker norsk fotball. Jeg elsker Tippeligaen. Jeg har vokst opp med den norske fotballen, og det var norske kamper min far tok meg med på. Om vi tok fly til Tromsø, eller om vi dro på Bislett.
Norsk fotball er en stor del av livet mitt, og jeg drar så ofte som jeg kan på norske kamper. Om det er Tippeligaen, 1. divisjon eller 2. divisjon. Og jeg ser TV-sendte Tippeliga-kamper hver eneste runde.
Men skal man følge norsk fotball, live eller på TV, betyr det også at man er nødt til å se et stort antall kamper med kunstgress.
Og for meg gjør kunstgresset fotballen litt kjedeligere.
Å se fotball bli spilt på kunstgress forringer rett og slett min opplevelse.
Tempoet blir litt annerledes, ballen spretter litt ulikt det man er vant til, spillet blir (om enn marginalt) ikke det samme som det man ser på naturgress. Det er kanskje noe ubestemmelig, men det blir ikke helt det samme. Hverken på TV eller på tribuneplass.
Det finnes selvsagt mange gode grunner til å anlegge kunstgress, og det er ikke slik at jeg ikke kan ha forståelse for dem. Og jeg skal heller ikke gå inn på nytteverdien av kunstgress. For det kunstige underlaget gjør veldig mye bra for både fotballen, og for den oppvoksende generasjonen.
Men som TV-titter og publikumsgjenger, gjør den altså opplevelsen dårligere.
Og når jeg har kommet med dette utsagnet tidligere, blir man alltid møtt med at det må da være mye bedre enn å se fotball på en potetåker.
Ja, kanskje. Kanskje.
Men hvorfor alltid sammenligne med potetåker? Er det eneste sammenligningsgrunnlaget i Norge?
Nei.
Det går helt fint å lage flotte gressbaner for størstedelen av sesongen i Norge. Hvertfall sør for Trondheim.
Ja, det har vært mange åkre i mars (når den norske sesongen strengt tatt ikke burde vært i gang), og til dels i april. Og så tærer det ofte på fra oktober og utover.
Men fra mai og gjennom sommeren, sensommer og deler av høsten, burde gresset være suverent.
At man likevel velger å ha kunstgress, anser jeg som et økonomisk spørsmål. For gresset må jobbes med om man vil ha det strøkent gjennom sesongen. Og man mister også flerbruksmuligheten.
Men flerbruksmuligheten trenger man vel stort sett ikke, med så mange flotte kunstgressbaner utenom de største arenaene.
Og skal det ikke være litt ekstra stas de(n) gangen(e) man får trå ut på det aller helligste. Stadion du har drømt om å spille på hele livet?
Jeg tror noe av forklaringen på publikumsnedgangen i Tippeligaen også ligger hos alle kunstgressbanene. Tippeligaen har blitt en kunstgressliga. Og den har med det blitt litt mindre underholdende.
Si gjerne din mening i kommentarfeltet
Norsk fotball er en stor del av livet mitt, og jeg drar så ofte som jeg kan på norske kamper. Om det er Tippeligaen, 1. divisjon eller 2. divisjon. Og jeg ser TV-sendte Tippeliga-kamper hver eneste runde.
Men skal man følge norsk fotball, live eller på TV, betyr det også at man er nødt til å se et stort antall kamper med kunstgress.
Og for meg gjør kunstgresset fotballen litt kjedeligere.
Å se fotball bli spilt på kunstgress forringer rett og slett min opplevelse.
Tempoet blir litt annerledes, ballen spretter litt ulikt det man er vant til, spillet blir (om enn marginalt) ikke det samme som det man ser på naturgress. Det er kanskje noe ubestemmelig, men det blir ikke helt det samme. Hverken på TV eller på tribuneplass.
Det finnes selvsagt mange gode grunner til å anlegge kunstgress, og det er ikke slik at jeg ikke kan ha forståelse for dem. Og jeg skal heller ikke gå inn på nytteverdien av kunstgress. For det kunstige underlaget gjør veldig mye bra for både fotballen, og for den oppvoksende generasjonen.
Men som TV-titter og publikumsgjenger, gjør den altså opplevelsen dårligere.
Og når jeg har kommet med dette utsagnet tidligere, blir man alltid møtt med at det må da være mye bedre enn å se fotball på en potetåker.
Ja, kanskje. Kanskje.
Men hvorfor alltid sammenligne med potetåker? Er det eneste sammenligningsgrunnlaget i Norge?
Nei.
Det går helt fint å lage flotte gressbaner for størstedelen av sesongen i Norge. Hvertfall sør for Trondheim.
Ja, det har vært mange åkre i mars (når den norske sesongen strengt tatt ikke burde vært i gang), og til dels i april. Og så tærer det ofte på fra oktober og utover.
Men fra mai og gjennom sommeren, sensommer og deler av høsten, burde gresset være suverent.
At man likevel velger å ha kunstgress, anser jeg som et økonomisk spørsmål. For gresset må jobbes med om man vil ha det strøkent gjennom sesongen. Og man mister også flerbruksmuligheten.
Men flerbruksmuligheten trenger man vel stort sett ikke, med så mange flotte kunstgressbaner utenom de største arenaene.
Og skal det ikke være litt ekstra stas de(n) gangen(e) man får trå ut på det aller helligste. Stadion du har drømt om å spille på hele livet?
Jeg tror noe av forklaringen på publikumsnedgangen i Tippeligaen også ligger hos alle kunstgressbanene. Tippeligaen har blitt en kunstgressliga. Og den har med det blitt litt mindre underholdende.
Si gjerne din mening i kommentarfeltet
Innlegg
Hva gjør fotballen kjedeligere på kunstgress?
SvarSlettEnig med kommentaren over her; kan ikke se hva som er kunstgresset sin skyld ifm at norsk fotball har blitt "kjedeligere". Tvert om så synes jeg noen av de beste kampene en har sett her i Norge har blitt spilt på kunstgress. Så dette er rent viss-vass fra Wikestad, hadde forventet at han satt seg litt mer inn i ting før han blogget om det.
SvarSlettÅrsaken til at norsk fotball har blitt "kjedeligere" er det enorme tilbudet av utenlandsk fotball, som gjør at vi automatisk sammenligner en kamp i tippeligaen med det en ser ute i Europa, og det er slettes ikke rettferdig..
Hei
SlettJeg snakker ikke på vegne av andre enn meg selv her. Og for min del, blir opplevelsen dårligere av å se fotball på kunstgress, kontra naturgress.
Tilfanget av utenlandsk fotball har vært der over lang tid, og uavhengig av det, har jeg fremdeles stor glede av å se norsk fotball. Derfor ser jeg også mye av det. Veldig mye.
Har noen noen gang gått fra kunstgress til naturgress? Synes de absolutt burde gjøre det i f.eks Start. Er det noen grunner til at naturgress i den sørligste Tippeligabyen ikke skal fungere bedre enn i Trondheim?
SvarSlettLuton og QPR. Men det var en litt annen tid. De spilte på betong med filt :-)
SlettVeldig enig her. Fotball på de to ulike underlagene er, om enn noe marginalt, to forskjellige idretter. Sprett, hastighet, utseende, gummi som flyr i alle retninger, det blir ikke det samme. At baner har, og fortsatt til tider ser ut som potetåkre, skyldes etter mitt skjønn inkompetanse og ikke minst manglende vilje til å legge ned nok ressurser for å få i stand en respektabel bane. Teknologien er der, og om folk tror det koster så alt for mye. I Kristiansand brukte de i sin tid litt over 1 million i året på gresset, såpass burde man ta seg råd til mener jeg. Men dessverre tyr man som oftest til plast. Tippeligaen har blitt en plastliga. Det er mulig hele verden spiller på plast om 10, 20, 30 år, men det blir bare synsing. Resten av verden, inkludert land der klimaet er vel så tøft som her til lands, er av den oppfatning at fotball skal spilles på gress. Det er synd at vi her til lands ikke deler den oppfatningen.
SvarSlett